Svein Skarbøvik er medlem av Fagurmakerne Norge (FUN), British Horological Institute (BHI) og De gamla urens vänner i Göteborg. Hans karriere som urmaker startet i 1989 da han begynte på sin urmakerutdannelse ved Elvebakken Yrkesskole. Han fant umiddelbart stor interesse for faget, og dette har fulgt han siden.
Allerede da han bodde i Oslo under utdannelsen, ordnet han seg et lite «ur-verksted» som han hadde på hybelen for å reparere klokker for en urmaker i Ålesund. Han ble ferdig utdannet urmaker i 1992 som beste elev. Etter utdannelsen arbeidet han først hos Urmaker Nelvik i Ålesund, deretter hos Urmaker Askeland i Stavanger. I 1996 startet han sitt eget verksted i sin hjemby, Ålesund. Her hadde han faste oppdrag fra 12 andre urmakere i tillegg til private kunder som kontaktet han direkte.
Under denne perioden deltok han på flere kurs, blant annet i verdivurdering av ur som er et omfattende kurs om stilhistorie – urets utvikling fra begynnelsen fram til i dag. Medlemskap i foreningen Exlusive Restaurering var også for han en selvfølge, da denne handlet om å ivareta de gamle urene angående teknikk og etikk.
Etter flere års drift ble han av forskjellige årsaker dessverre nødt til å legge ned sitt verksted og gikk over i annen jobb utenfor faget. Årene gikk og mistrivsel tvang han til å si opp jobben for så å finne fram verkstedet han hadde tatt vare på. Nå følte han seg veldig komfortabel med endelig å være tilbake på urverkstedet der han trivdes best.
Her jobber Svein Skarbøvik med uret fra 1718 i Oslo Domkirke, det eldste tårnuret som er i drift i Norge i dag.
I dag har Svein etablert et eget spesialverksted i Ålesund hvor han nå arbeider entusiastisk med eldre mekaniske ur fra lommeur til tårnur. Mye av tiden går nå etter hvert til jobbing med tårnur som har medført mange turer til Østlandet ettersom han har flere oppdrag der. Ved flere tilfeller har han fraktet hele tårnur til Ålesund da det var behov for å få disse totalrestaurert.
Dette har også medført at han har brukt mye tid på å tilegne seg kunnskap til denne delen av faget. Ettersom dette feltet er svært smalt her i Norge, så har han søkt mye kunnskap i England som har en mye større og bedre tradisjon for dette håndverket enn det vi har i Norge. Han har nå etter hvert opparbeidet gode kontakter i England og har blant annet deltatt på et seminar om gamle tårnur hos British Horological Institute. Samtidig med dette besøkte han Englands største bedrift for tårnur, Smith of Derby, som har jobbet med tårnur siden1856.
Samtidig er Svein også svært historisk interessert i faget. Han ønsker å dokumentere og registrere hva som finnes av de gamle tårnurene, historien bak disse og de gamle norske produsentene som hadde kompetanse til å lage de. Mange av kirkene og andre eldre betydningsfulle bygninger har urverk som er laget i Norge og som er av en særdeles høy kvalitet. Disse kulturskattene mener han det er viktig å ta vare på, men dessverre har ikke dette blitt prioritert.
Dette uret ble laget i Drammen av Ole Hommerstad i 1878 og tilhører Grønland kirke i Oslo.
-Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser at eller får høre at de gamle urene blir erstattet med en elektrisk installasjon som driver viserne. Jeg mener at vi som representerer faget har et ansvar med å engasjere oss slik at de gamle ærverdige urene som er en del av vår kulturarv blir ivaretatt, sier han.
Urmakermester Erik Ødegaard som han har hatt god kontakt med, har vært for han en svært viktig person som har inspirert han til å bli den urmakeren han er i dag og at han har valgt å engasjere seg i de gamle tårnurene. En videre svært viktig oppgave blir at han på sikt gjør seg tilgjengelig og har kapasitet til å videreføre kunnskapen til neste generasjon for å ivareta både håndverket og urene.
Vi er stolt av å ha et så engasjert medlem som virkelig setter sin ære i å ta vare på disse kulturskattene.
